Småirritert...

Må bare få ut litt av all frustrasjon jeg holder inne om dagen... Trenger ikke nevne noen navn, tror ikke noen vil føle seg truffet heller for den del, for de er så veldig altfor perfekt... Men i alle andre sine øyne er det bare falskt og patetisk, for ikke å snakke om utakknemlig! Det er liksom så unødvendig å "skape" seg for at andre skal tro at fasaden er perfekt, og enda mer patetisk blir det når det kommer ett utsagn en dag, og neste dag kommer det motsatte for da skal man være lojal mot den andre parten... Første tiden syns jeg faktisk litt synd i den ene parten, men etterhvert så har denne medfølelsen bare gått over til å tenke at vedkommende bare er ynkelig! Men likevel så blir vi stående her om vedkommende en dag skulle få opp øynene... men inntil da kan vi bare være tilskuere! DESSVERRE!!!

Nord-Norge

Fra 17.-20. juli var vi til Nord-Norge for å delta i Ørjan og Monica sitt bryllup. For min egen del så var det første tur til Lyngen der mine svigerforeldre bor, vi var også innom min svigermors fødested, Storvik i Nordreisa. Må vel si at både Lyngen og Storvik var sånne steder man tror bare finns på postkort. Gleder meg til å tilbringe mer tid der...

Må selvsagt ha med noen bilder av midnattsola: